Det var a’ Brynhild som skapte garden for 450 år siden. Ho kom på flukt med tri staute ryssa. Da sa ho Brynhild: Her ska vi bo! De skilte mark fra vidde og skog og bygde seg tak over huggu. Brynhild så på det ho hadde stelt i stand, og ho sa at det var gørrbra.
Vatnet myldret med fisk, og overalt var det elg, rådyr, rein, tiur, rype og hårrå.
Generasjoner overtok, jobbet hardt og formerte seg på Kalsa. Utpåkara kom innom seint og tidlig, noen og midtsommers på ski. Hesta og folk har kjempet for livet utpå sjøen. Mye kjærlighet og litt ulykkelig kjærlighet har det og vært. Og da dæm arva pæng fra Møllers Tran, vart det stas på gården, kan du tro! Både nye møbla og veggmaleri. Du kan sjå dem den dag i dag på gården.
← Sveip til venstre
← Sveip til venstre
Båten kantra og fire tå karan klarte å klatre oppå kjølen på båten å klamre si fast, men n’ Hans va borte. Dæm fikk panikk! «N’ Hans e borte!» «Nei, je e her je» let det frå punni båten. Hainn låg å vaka ti i ei luftlomme.
N’ Hans arva mye penga tå onkelen sin som va med å starta opp Møllers Tran. Pængan brukte hainn på gården, møbla og døra som vart måla, å hainn bygde mye hus, bolighuset som står æinna, fjøs og stall.
Det vart bygd fast veg åt Glåmos i 1890, og n’ Morten ga 2000 kr åt den. Som takk vart det sætt opp en minnesten, som står uta skjeringa her. Å da gården vart delt i 1824, vart gården sjølsagt kalt Kalsa.
Ti vatna myldra det med fisk, men en mått passe si! Da to ryssa skull krysse Glåma bortme Djupabrua, gikk det skikkeli gali. Isen hoill itj å bægge drukna.
De herran va nå skikkelige arbesfolk. Dæm nydyrka moltmyra åt a Gjartrud og det vart skikkelig oppstyr, men fôr mått det vårrå. Myra vart stensætt, å tøl traktora som e 10–12 gång så tong som dagens kjøredoninga!
N Morten va fangstmainn å hainn ælska livet på setra i Ridalen. Som 16 åring overvintra n’ førr si sjøl. Hainn la ut rypsnurrua, å største fangsten på en dag va 80 rypa. Hainn va ofte å sjå på ski, hainn hadde en spesiell stil.
Som et resultat tå svermeri tå ei taus å en dreng, kom neste drivar n’ Henry Magnar Ryttervoll til med ski på føten den 19. juli 1928 på setra. D va snøkvitt innpå der.
N’ Magnar satt i kommunestyret, va sjøllerd dyrlege, arbette ti landbruksbanken og va ledar førr jaktlaget. Det vart mye arbe’ heme åt kjerringa, a’ Anna Sofie. Men dæm hadde Rørospolsen til felles og va to gång over dammen førr å danse. Dæm toan hadde d gørrgodt sammen.
N Geir Magne tok over gården 28 år gammal og drev gården godt sammen me mor si. Å så, ætte en julfæst på Aftenrøden, kom hainn drassanes hemmat me et kvinnfolk med to jenta, a’ Eirin og a’ Ida, og sammen fikk dæm to ryssa: Morten og Magnar. N’ Geir Magne driv fortsatt gården og ‘a Tove baka læmse, pjalt og finn på mye rart uti Såmmårstuggu.
Ved å besøke denne nettsiden aksepterer du våre personvernregler.